Pornopung

Boken ”pornopung” handler om 3 gutter som bor sammen i et slags kollektiv på Kampen i Oslo. Disse guttene heter Karl, Leo og Christian og er midt i tjueårene. 

Handlingen i boka går stort sett ut på å sjekke damer. Og i rollen som damesjekker, er Karl mesteren. Til tross for alderen er han ganske umoden, men han kan all verdens sjekketriks og det ender alltid at han får damer med seg i senga. Hans store mål er å slå rekorden til Casanova og når han har vært i seng med dame nummer 100, feires dette med bløtkake med 100 lys. Karl er for å si det rett ut: En egoistisk drittsekk, som ikke tar hensyn til noens følelser, men dette hindrer han ikke i å skaffe damer. Det eneste Karl er ute etter, er å få damer i seng og etterpå bare sende dem av gårde.

I hvert kapittel byttes fortellerrollen mellom de tre personene, noe som gir en veldig god flyt i boken og skaper variasjon. Dette gjør også boken morsommere å lese. Forfatteren har brukt en del ord og et språk som kan oppfattes støtende og vulgært for en del. Dette er nok gjort med vilje. Tabuord er mye brukt, men jeg føler ikke at det gjør noe. Det treffer godt for målgruppen denne boken er ment for, nemlig unge menn/gutter. 

Det kan virke som om forfatterens egne erfaringer er et slags grunnlag for boken, og at den ikke er en oppdiktet fortelling. En følelse jeg har, er at Larsen skriver om seg selv i form av Leo. 
Leo, som til å begynne med blir oppfattet som en seriøs type, lar seg lett rive med av Karl. Hans eventyrlyst gjør at han ønsker å få både i pose og sekk. Han vil gjerne ut på byen å sjekke damer, men samtidig ha en fast kjæreste å komme hjem til om kvelden. Dette skjærer seg selvfølgelig etter hvert og det blir brudd med kjæresten. Han blir med på all den ville festingen, damesjekkingen og involverer seg også etter hvert i narkotikabruk. Han blir etter hvert mer og mer lik Karl. Men allikevel vil jeg si at Leo på en måte står midt i mellom Karl og Christian, når det gjelder egoisme og sjekking av damer.

Til slutt vil jeg si at denne boken var veldig morsom og underholdene, og kan anbefales på det sterkeste.

Nothing else matters
So close, no matter how far
Couldn't be much more from the heart
Forever trusting who we are
And nothing else matters

I never opened myself this way
Life is ours, we live it our way
All these words I don't just say
And nothing else matters

Yeah, trust I seek and I find in you
Every day for us something new
Open mind for a different view
And nothing else matters

Never cared for what they do
Never cared for what they know
And I know

So close, no matter how far
Couldn't be much more from the heart
Forever trusting who we are
And nothing else matters

Never cared for what they do
Never cared for what they know
And I know, that's right

Never opened myself this way
And life is ours, we live it our way
All these words I don't just say
And nothing else matters, yeah

Trust I seek and I find in you
Every day for us something new
Open mind for a different view
And nothing else matters

Never cared for things they say
Never cared for games they play
I never cared for what they do
I never cared for what they know
And I know, yeah yeah yeah


Jeg har valgt å skrive om sangen ”Nothing Else Matters”. Denne sangen er laget av metallica. Jeg har valgt denne sangen fordi jeg synes den er veldig fin og den er en av mine favoritt-sanger.

Sangen handler om at man skal gjøre som man selv vil og ikke ta seg nær av det andre sier om deg eller gjør mot deg.

Stemningen i teksten er kanskje litt trist i versene, men det blir røffere og hardere i refrengene, så da øker stemningen ganske bra.

Holdningen i teksten er som jeg sa at man skal stå for den man er eller det man gjør og ikke bry seg om kritikk og lignende. 

Jeg synes ikke at denne Metallica-låten krever at man har noen særlige forkunnskaper for å forstå teksten. Den er ganske lett å forstå selv om du har hørt lite på Metallica.

Gjentakelse er vel kanskje det som er mest brukt i denne sangen. Det er også noen setninger som er ganske like. For eksempel: 

Never cared for things they say
Never cared for games they play
I never cared for what they do
I never cared for what they know

Sammenhengen mellom musikken og teksten i denne sangen er veldig bra. Det matcher perfekt. Dette er fordi teksten er ganske rolig i versene og da er det et fantastisk fint og rolig gitarspill i bakgrunnen.

Det er heller ikke noe særlig samfunnskritikk i sangen.

Flammen og Citronen – 28. mars 2008

 

Regissør: Ole Christian Madsen

 

Sjanger: Krim, Drama, Krigshistorie

 

Dette synes jeg var en film som gikk litt opp og ned når det gjelder spenning. Starten av filmen som begynner med vi møter Bent og Jørgen, synes jeg var kjedelig. Det tok en stund før det ble litt action og spenning. Den første hendelsen som jeg synes var litt spennende og fengende var når Bent drepte den første personen. Etter dette begynte filmen å ta seg opp. Deretter synes jeg filmen ble bedre og bedre.

 

Bent

Bent fremstår som en ganske kald person. Det at han dreper peron på person uten å bli lei seg eller deprimert er ganske utrolig. Jeg tviler på at det er mange i dag som greier det. Når han finner ut at mange av de han har drept er uskyldige virker det ikke som om han blir noe mer lei seg. For å være helt ærlig likte jeg ikke personen Bent noe særlig, men jeg synes han passer godt inn i filmen, og skuespilleren Thure Lindhart gjør en bra jobb som Bent.

 

Jørgen

Jørgen virker som en ganske følsom person. Når han dreper for første gang gjør dette han deprimert og trist. Han er absolutt ikke lik Bent. Når de nesten dreper en tysk gutt, tar Jørgen med gutten og prøver å redde han. Han greier det ikke og dette gjør ham selvfølgelig ikke glad. Jeg likte veldig godt personen Jørgen og jeg synes at Mads Mikkelsen gjør en veldig bra jobb som rollen Jørgen.

 

Bent og Jørgen passer veldig godt sammen i denne filmen synes jeg. Jørgen som den litt snille, og Bent som den kalde morderen. Dette gjør filmen enda bedre.

 

 

Handlingen

Som jeg sa innledningsvis synes jeg handlingen var ganske kjedelig i starten. Midt i filmen synes jeg handlingen tok seg veldig opp siden det ble mer actionfyllt. Filmens mest spennende punkt synes jeg var på slutten når tyskerne invaderte huset til foreldrene til Bent og spesielt når Jørgen kjempet mot haugetall av tyskere. Dette synes jeg var høydepunktet i filmen.

 

Oppsummering

Dette var en bra gjennomført film med nokså god handling. Kan anbefales til folk over 15 år. Jeg ville gitt denne filmen terningkast 5.