Boken Ut Og Stjæle Hester er skrevet av Per Petterson i 2003

Boken har fått 7 priser

Boken handler om Trond. Trond er 67 år gammel og som etter konas død flytter til et lite hus, som ligger ved en innsjø øst i Norge. Der bor han alene sammen med hunden sin. Stedet han bor på vil vise seg at minner han om stedet han dro til på ferie med faren sin da han var ung og det igjen bringer fram en del barndoms minner.  Disse tankene han gjør seg om ungdomstiden, føler jeg at er med på å forklare den personen han har blitt.

Boken er på en måte satt sammen av to handlinger. Den ene delen av handlingen er da han er gammel, altså nåtiden, den andre beskriver en del opplevelser tilbake i ungdomstiden, da han var rundt 15 år.

Trond og faren hans bodde på en seter nær grensen til Sverige. Der hadde Trond en kamerat som het Jon, og de var bestevenner. De to gjorde mye morsomt sammen, blant annet gikk de ut for å ”Stjæle Hester”. De kalte det å stjæle hester, men det de i virkeligheten gjorde, var å tyvlåne noen hester fra en gammel mann for å ri på dem. Det er derfra tittelen på boken kommer. Jon hadde 2 yngre tvillingbrødre, Lars og Odd og en dag, sommeren 1948, etter at Jon hadde vært på jakt, skjedde det noe som endret livene til både Trond og Jon.

I nåtidshandlingen, er dagene ganske ensformige. Trond bruker mye tid til å gå tur med hunden, surre rundt hjemme og hogge ved.

Han møter også igjen Lars, broren til Jon, som viser seg å være naboen hans.

De er egentlig ganske like, de to, litt asosiale einstøinger, noe jeg tror har med barndomsopplevelsene å gjøre. Den triste historien med Odd’s dødsfall og at Jon forsvant og at faren til Trond etter hvert også ble borte, var nok med på å gjøre det vanskelig å tenke tilbake på og snakke om barndomsminnene.

Per Petterson bruker ikke så mange virkemidler i teksten, men skildringer er det massevis av. Hver eneste episode Trond tar fram fra minnet, blir beskrevet veldig detaljert. Jeg synes at dette kan bli litt slitsomt og gjør at boken blir litt tung å lese. Men skildringene gjør sitt til at man danner seg et klart bilde av både personer og omgivelser. Noe som jeg synes var litt uvant, det var vekslingene mellom nåtid og fortid, de skjedde veldig raskt. Men det er et godt virkemiddel til å fortelle denne historien.

 

Boken ender veldig brått og man tenker på en måte ”er det slutt allerede, hva

nå ?”

Dette er kanskje ikke en bok som egner seg så godt for ungdom, men den er absolutt velskrevet.

Min personlige mening:

Jeg synes boken ble noe tung og mistet konsentrasjonen innimellom, da det var mangel på handling.

Engelsk er noe som blir brukt mer og mer i det norske språket. Vi blir påvirket gjennom TV, internett, Radio osv. Jeg tror at det er bra at vi låner ord og uttrykk fra engelsk, fordi da tror jeg at man blir flinkere til å bruke engelsk i hverdagen.

Den norske ungdommen er nok de som bruker engelsk hyppigst i språket sitt. De bruker ord og uttrykk som er tatt rett fra det engelske språket hele tiden. Grunnen til at man gjør dette er mange, og blant dem er det at det er kult å bruke engelske ord og noen ord tar kortere tid å si. Noen eksempler på dette er:

”Blir du med ut på kino og se en film?” – ”sure”

Svaret på spørsmålet over er veldig mye brukt blant ungdom. Jeg tror ar grunnen til at mange bruker dette er fordi det både høres kulere ut, og det tar kortere tid å si ”sure” enn det tar å si ”så klart”.

”Jeg fikk 1000 poeng på et spill!” – ”Nice!”

”Nice” er et ord som brukes svært mye i språket blant ungdom. Det er nok kanskje det ordet som brukes mest. Grunnen til at man bruker ordet ”nice” tror jeg er at det er et kort ord som ikke tar lang tid å si, og det høres kulere ut enn å si ”fint” eller ”bra”.